«Å bytte til et MED-EL implantat er det beste jeg noengang har gjort» – Enids historie

 In Nyheter

For noen mennesker er det å høre en relativ rask prosess, mens for andre kan det ta et helt liv.

60 år gamle Enid Chapman var døv hele hennes liv. Etter å ha kjempet med høreapparater som barn fikk hun sitt første CI i år 2000 men forstod at hun ikke ville kunne forstå språk på dette øret. Det var ikke før hun fikk et MED-EL implantat noen år senere at Enid for første gang enkelt kunne forstå språk – en stor framgang.

Tidligere i år ble Enid reimplantert på hennes første side med enda et MED-EL implantat. Hva ble resultatet? Vi spurte Enid om hun kunne fortelle oss med hennes egne ord  

Døv fra Fødsel

Mitt navn er Enid, og jeg bor i Vest-Australia. Jeg leder Perth CICADA gruppen men gjør også mye annet veldedighetsarbeide. Jeg hjelper først og fremst unge mennesker med vanskeligheter, og andre som trenger spesialhjelp. Jeg hjelper også eldre mennesker gjennom et kirkeprogram. Jeg er hele tiden med andre folk, og jeg liker å være involvert i samtaler. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg ble født døv, men legene fant ikke ut at jeg ikke kunne høre. Det var først da jeg var to år, da legene undersøkte hvorfor jeg ikke responderte til visse ting, at man forstod at jeg var døv. Legene kunne ikke gjøre mye på den tiden fordi vi da bodde i India og teknologien var ikke bra. Da jeg ble 7 år bestemte mine foreldre seg for at vi skulle dra til England som gjorde at jeg endelig kunne møte en audiograf. Han sa til mine foreldre, «Forstår dere at datteren deres er døv og at hun leser på leppene?».

Lærte å Snakke

Det ble bestemt at jeg skulle bruke høreapparater. Først forsøkte man på mitt høyre øre, da jeg kunne høre litt på det. Mitt venstre øre var ubrukelig så jeg fikk kun et høreapparat. Jeg brukte tegnspråk da jeg var liten og kunne kanskje si et par ord. I England ble jeg sendt til en spesialskole, med en liten gruppe med døve som var del av den egentlige skolen. Jeg hadde masse venner og alle brukte tegnspråk. Men i den lille døvegruppen ble vi lært opp til å bruke stemmen.

Vi måtte lese høyt – vi pleide å få høretelefoner slik at vi kunne høre vår egen stemme og vi måtte uttale ordene korrekt. Jeg forstod at hvis man skulle kunne kommunisere med andre mennesker så måtte man bruke stemmen sin. Så fra den gangen kunne jeg snakke skikkelig. Jeg har ikke en døv stemme som noen mennesker har.

Da jeg kom til Australia som fjortenåring hadde jeg framdeles problemer med utdannelsen. Jeg fungerte ikke i klasserommet og alt var veldig vanskelig. Da traff jeg en kjekk mann, Mr Garcia. Han fortalte oss «Du kan framdeles bruke det andre øret. Jeg vet ikke hvorfor man sier at du ikke kan bruke det. Du trenger litt balansert lyd omkring deg.” Så han ga meg et høreapparat på det andre øret da jeg var ca. 15 år. Øreproppene ble mindre og jeg fikk mye akustisk feedback. Det ble bedre men jeg måtte kjempe videre.

Går for et Cochleaimplantat

Jeg lærte andre å lese på leppene da jeg først hørte om Cochleaimplantater. Jeg hadde mange forskjellige elever – noen av dem hadde høreapparater og andre overveide å få et Cochleaimplantat. Den gangen var Cochleaimplantat relativt nytt og de fleste lærte hva et Cochleaimplantat gjør og hvem det er tiltenkt. En dame var kandidat. Hun fikk operasjonen og da hun kom tilbake til klassen begynte hun å fortelle hvor bra hun gjorde det. Og selvsagt ønsket alle å gjøre det samme.

Det gikk en del år mens jeg grublet om jeg skulle gå for et Cochleaimplantat eller ikke. Med alt det jeg hørte fra andre mennesker, tenkte jeg at det kanskje var på tide å teste det ut. Jeg hadde fryktelig mye akustisk feedback fra mine høreapparater og denne feedbacken ga meg mye hodepine. Jeg gikk inn i depresjon noe som påvirket meg mentalt. Jeg syntes at det var vanskelig å omgås i sosiale sammenhenger p.g.a. feedbacken, noe som igjen påvirket mine tanker og mulighet til å hjelpe andre. Jeg tenkte at jeg bør heller hjelpe meg selv hvis jeg skal fortsette å hjelpe andre.

Så dette var grunnen til at jeg valgte å gå for et Cochleaimplantat. 

Første Cochleaimplantat

Mitt første implantat ble implantert i 2000 og jeg fikk et implanatat fra et annet selskap siden MED-EL ikke var tilgjengelig i Australia den gangen. Jeg følte meg den gangen som en forsøkskanin. Legene ville implantere det dårligste øret, som var på venstre side, og elektroden ble ikke implantert fullstendig inn i Cochlea da man håpet på at jeg skulle bevare noe resthørsel. Jeg måtte lære å forstå lyd og det tok lang tid fordi mitt beste øre gjorde mesteparten av jobben. Langsomt lærte jeg hvordan jeg skulle høre men jeg kunne ikke forstå tale. Jeg hørte kun lyd som var omkring meg.

Alt hørtes veldig robotaktig ut. Kvinne- og barnestemmer hørtes veldig likt ut. Og mannlige stemmer var alle veldig like og det var vanskelig å høre forskjeller på en kvinnelig stemme og en mannlig stemme. De hørtes alle like ut mye p.g.a. den robotaktige lyden. Men jeg ble vant med det. Min hjerne begynte å ta opp den naturlige siden av lyden og ting begynte å bli mer naturlig. Fordi det var mitt dårlige øre og at jeg aldri virkelig har hatt mye tale leste jeg framdeles på leppene, men jeg kunne høre lyd omkring meg noe som var veldig til hjelp.

Andre Cochleaimplantatet

Jeg fikk mitt høyre øre implantert i 2011. Det tok vesentlig lengre tid for meg å få dette fordi jeg ville ikke gi opp min resthørsel. Men jeg hadde framdeles veldig mye problemer p.g.a. den akustiske feedbacken fra mine høreapparater. Feedbacken på mitt venstre øre var ikke så verst, men det var den på den høyre siden, da jeg kunne høre mer slik at jeg hørte mye mer av feedbacken noe som gjorde alt verre. Så for å bli kvitt denne akustiske feedbacken visste jeg at jeg måtte gå for enda et cohleaimplantat.

Det medisinske teamet gjorde tester og sa at mitt første implantat ikke fungerte særlig bra og de tenkte at de skulle prøve MED-EL. MED-EL var akkurat kommet til Australia den gangen. Deres implantater tilbyr tilgang til lave frekvenser og mer naturlig hørsel slik at jeg ble veldig motivert til å teste dette. MED-EL sine elektroder er også utviklet og designet for å bevare så mye av resthørsel som mulig, og jeg ville veldig gjerne bevare min naturlige resthørsel.

Kanskje var det fordi det var mitt bedre øre, men jeg kunne gjenkjenne lyd umiddelbart. Alt var øyeblikkelig der. Tilpassningen, det å få nivåene riktig innstillt tok litt tid. Men ikke så lang tid som mitt første implantat. Med MED-EL var det mye enklere.

Et liv med Cochleaimplantater

Etter at jeg fikk mitt andre implantat har livet vært bra. Jeg kan kommunisere mye bedre. Jeg føler meg veldig komfortabel og jeg er involvert i alle sosiale prosjekter. Jeg har fått flere nye venner og jeg er mer aktiv. Jeg tvang meg selv til være involvert også i sammenhenger hvor det typisk er mye støy, jeg treffer flere mennesker og hjelper dem. Siden jeg sa til meg selv at jeg ikke virkelig kan hjelpe noen hvis jeg bare er hjemme måtte jeg gå ut. Det betød ingenting at det var i støyete omgivelser, jeg bare gikk ut.

Når jeg møter folk så prøver jeg å se den morsomme siden ved situasjonen. Hvis jeg ikke forstår hva personen sier så forklarer jeg dem «Jeg kan ikke høre deg så godt. Mener du dette?» Og da får de seg en god latter og det er veldig bra fordi du lærer andre mennesker hva du føler og gjennomgår slik det kan forstå deg bedre. Men å forbli hjemme og ikke gjøre noe som helst, og ikke engang hjelpe andre, hjelper ikke meg heller. Dette er grunnen til at jeg involvererer meg aktivt med andre mennesker så mye jeg kan.

Tredje Cochleaimplantatet

Jeg fikk nettopp mitt venstre øre reimplantert med et MED-EL implantat og det har skjedd en stor forandring, en veldig stor forandring. Det første jeg merket var at jeg kunne faktisk forstå språk med mitt venstre øre. Da jeg ble tilpasset for første gang var jeg så overrasket over å kunne høre de faktiske ord som ble sagt. Jeg gjør alle rehabiliteringsoppgavene som Australia Hearing ga meg. Jeg gjør veldig mange høreoppgaver, tar av meg en prosessor og lar den andre gjøre alt arbeidet. På min venstre side høres tale framdeles ikke helt naturlig ut. Stemmer høres anderledes ut. De høres ut som om de enten visker eller har en gurglende lyd. Jeg har hatt mitt høyre implantat lenger så her høres alt mer naturlig ut. Jeg kan høre hvis noen lesper og jeg kan til og med høre en aksent. Jeg var sammen med en dame og jeg sa «Åh, du er fra Syd Afrika?» og hun sa «Hordan kan du høre min aksent?!».

Jeg kan ikke høre aksenter på min venstre side da det er framdeles kort tid siden jeg ble implantert men jeg prøver å balansere riktig. De omliggende lydene og språk er ikke riktig synkronisert. Mitt høyre øre prøver å dominerer alt, men dette er kun en prosess som jeg for tiden må igjennom. Min audiograf, Chris Broadbent, har vært fantastisk. Han har boostet mappet mitt gjennom å få stemmene nærmere et komfortabelt nivå og det har vært en veldig takknemlig erfaring. Nå kan jeg til og med nyte musikk som er utrolig vakkert og fra en helt annen verden.

For min del, så har det å få Cochleaimplantater fra MED-EL vært et sant mirakel.

Leave a Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0